Cullybracken Blooming, "Sally" (GBFTCH 2002 GBChampionship winner Moonreed Flush - Hollinedge Donna) (21.05.03 -)                                  Stamtavle (Pedigree) Sally er resultatet av en drøm- å ha en hund for å konkurrere på prøver igjen etter et par års pause fra jaktprøvene. Sally er vår første springer av field trial type-en working eller jaktspringer. Blooming Sally betyr geitrams på norsk og rallarros på svensk Sally er en riktig rallarros som vokser overalt og klorer seg fast over landegrensene. Hun er importert fra Balllymena i Nord Irland fra oppdretter Adrian Gordon på kennel Cullybracken og er en av 8 søsken, 6 tisper og to hanner.

Hun er en reell og kraftig dame med fire bein godt plantet under kroppen og med stor fart og heftig søk. Hun er allerede meget bevisst på hva hun vil, men er så myk at hun tisser litt på seg hvis du hever stemmen. Hun har hatt to favoritt hobbier siden hun kom: Det ene er å ta seg daglige svømmeturer helt til isen legger seg på Bindingsvann midt i oktober, og det andre er å stirre på vaktlene i vaktelhuset helt rolig i minst en halv time hver dag.  Hun er en svært villig apportør og har et søk som imponerer alle dommere som ser henne i aksjon.

Sally  er mor til fire jaktchampions i tre ulike nordiske land:

1)NJCH Streamside's Kill Devil, Kill eies av oss.

2) S(j)JCh Streamside's Kilwell  (Ulf Westlund, solgt )

3. S(j)JCh S. Puch, SM vinner 2011, 3. plass 2013 Ulf Westlund og Tina Fykell,  Sverige

4.FinJCH Streamside's Reippu Saila og Petri Karlsson, Finland

Andre av hennes avkom har fått en rekke premieringer i åpen og elite klasse  i Norge, Sverige (nå sägrarklass), og Finland. Sønnen (SJ(j)Ch S Puch) er vinner av det svenske springermesterskapet i 2011 og  han ble nr 3 i SM  i 2013. To av hennes andre avkom er blitt årets jaktspringer i Norge: i 2011 var det  S. Kenmore Goldie og i 2013 ligger hennes bror NJCH S Kill Devil godt an til å bli årets jaktspringer.  Hennes barnebarn S Wicked Wasp kommer kanskje på pallplass som nr. 3 i årets tevling (2013).

Sally (10år) med sønnen NJCH S. Kill Devil (7år).

Sally fikk sitt andre 1EK på jaktprøve i Lund 7.januar 2009

Jaktprøven gikk i Löddesborg ved Lund. Prøven gikk som parslipp med to engelske dommere; Jeremy Organ og Dave Rayner. Pappa hadde sagt at dette skulle bli en kaninprøve; det gledet jeg meg til, for kaniner er gøy! ...og jeg hadde lovet pappa at jeg skulle gå for ny 1EK-premiering, selv om det med engelske dommere var litt skummelt.. I første slipp for Jeremy Organ ble jeg litt skuffet....Jeg jobbet så godt jeg kunne i bjørnebær- og bringebærkratt, høyt gress, og kvistete skogbunn. Det gikk så blodet rant fra både kinnene og halen min; men hvor var kaninene? Jeg hørte jo at det smalt et par ganger fra det andre partiet, men på min side av terrenget var det ikke annet enn fersk vitring. Søren også, jeg som hadde tenkt å imponere både dommeren og pappa...Men Jeremy likte visst både farten og stilen min og sa at det sikkert ble mer vilt i neste slipp. Det var jo bra! Så ble det lang venting bakerst på partiet til Dave Rayner. Vi flyttet oss etter hvert over i annet terreng med både harer og kaniner; jeg så til og med en fasan. Dette så mer lovende ut!

Så var det min tur igjen. Denne gangen smalt det mer fra nabopartiet, og jeg så stadig harer og kaniner fra det andre partiet som kom løpende fra de andre og gjennom mitt terreng. Pappa var visst litt engstelig et par ganger da jeg måtte sjekke et par av de ferske løperne, men han tok det pent. Dårlig gjort, forresten, at de andre fikk mer vilt enn meg....men litt skummelt også for selv flere svenske jaktchampions nullet på grunn av litt for fristende kaniner. Endelig kjente jeg sterk kaninvitring...i sånt høyt, gult "snurregress" som kaninene liker å gjemme seg i.

Jeg måtte jobbe grundig på sporet og måtte under gresset og nesten ned i torva for å få fram kaninen. Og jammen var det bra at pappa  hadde vett til å stå stille og vente, for da jeg støtte kaninen var jeg bare 20 cm fra kaninen og ca to meter fra både pappa og dommeren. Dersom noen av dem hadde gått framover mens jeg jobbet hadde jo de støkket kaninen og da hadde jeg blitt slått ut! Jeg var i grunnen stolt av støtet på kaninen; og jeg tror dommeren ble litt imponert! ..men skytteren hadde en vanskelig jobb med de korte avstandene! Jeg ble kanskje litt ivrig under kaninapporten, men både dommeren og pappa sa at de var godt fornøyd med meg. Men det hadde jo vært morsommere med flere kaniner, eller kanskje en stor felthare som den jeg fant under SM... Så ble det venting igjen mens de andre gikk sine slipp....og mens dommerne diskuterte resultatene.

Både pappa og jeg mente at det hadde gått ganske bra. Litt synd at jeg ikke fant kanin i første slipp...det tar seg alltid best ut når en finner vilt i begge slipp og får vist flere viltsituasjoner.

Men så skjedde det noe! Dommerne ville ha noe de kalte "run off" for å gi innbyrdes plassering til de beste hundene. Det var 13 hunder med, fire av dem var til og med jaktchampions! Både pappa og jeg ble veldig stolte da jeg var med da de ropte opp fire hunder til run off! Det betydde sannsynligvis at vi allerede var kvalifisert for 1EK! De fleste regnet likevel med at vinneren allerede var bestemt (SJ(j)CH, Jaktviljans Bright Dawn) men at run off'en skulle gi plasseringen for oss andre. Noen sa at alle vi fire sto helt likt med en A og en A- fra dommerne. (A minus du liksom- det må vel være fordi det ikke kom noen kaniner min vei i første slipp det da..)
Run off var rare greier. De plukket ut to av gangen slik at alle fire fikk gå mot hverandre en gang. Så skulle vi jakte samtidig to og to rett foran dommerne. Her gjelder det å finne den første kaninen; tenkte jeg, og dro av gårde. Men så korte slipp det ble? Det føltes som 20 sekunder per slipp! Det var tydelig at det var noe pappa og jeg ikke hadde skjønt. Vi skulle nok ha holdt oss rett foran dommerne for å imponere med fart og stil i stedet. Da jeg tok et løp etter noe god vitring bak dommerne var det visst slutt for oss. Synd...; jeg som synes at jeg hadde minst like god fart og stil som de andre!
Dermed ble det ikke plassering på oss denne gangen, men vi nådde målet og fikk vår 1EK,  en god femte plass, og masse erfaring. Neste gang skal vi knuse dem på run off'en!

Her ser du bilder av "onkel" Uffe! sammen med en av sønnene mine; Scooter