Jaktprøver I Norge registreres ca. 1000 valper årlig. De fleste oppdretterne forsøker å kombinere kravet om godt eksteriør med gode jaktegenskaper (dual purpose hunder). I regi av NKK og fuglehundklubbene arrangeres det årlig lavlands-., høyfjells- og skogsfuglprøver der engelsk setteren kan delta. De mest kjente og prestisjetunge prøvene er høyfjellsprøvene som Kongsvollprøvene og Kiær prøvene, og selvsagt unghundderby. Det arrangeres prøver både høst og vinter. På prøvene kan hunden delta i unghundklasse (AUK, fra 9-24 mnd), åpenklasse (AK, over 24 mnd) og vinnerklasse (VK, krav om 1.premie i åpen klasse).  Bruksområdet for engelsk setter Settere brukes i hjemlandet England til å støte ut småvilt som fasan, rapphøns, ender, rugde og rype. I Norge og Sverige brukes den først og fremst som høyfjellshund på rype, men mange bruker også sin setter ved jakt på orrfugl og storfugl i skogen.

                                                                                                                 Nikki og John Helge Norseth på jaktprøve i Østfold
Kriterier for valg av engelsk setter til jakt
Engelsk setteren er en stående fuglehund som tar stand og peker på viltet som trykker for hunden. På ordre skal hunden reise fuglen raskt og presist, og så skal den forholde seg rolig i oppflukt, skudd og fall. På kommando skal hunden apportere viltet raskt og uten opphold til eier.

Genetiske forutsetninger som jaktlyst, viltfinnerevne, standinstinkt, apportlyst og dresserbarhet er viktige egenskaper. Foreldrene selv, andre avkom av disse eller søsken bør derfor være jaktpremierte eller testet under praktisk jakt. Fysiske forutsetninger bør telle med, som f.eks tyngde, størrelse, grad av beheng og pelskvalitet. Tunge, store hunder med mye beheng og pels er lite egnet til å krype inn i kratt og under granlegger. De vil også ha problemer med å fly over viddene vinterstid. Hold og mosjonsgrad er eierens ansvar, og setteren trenger rikelig mosjon for å holde formen. 

Foreldrene bør være undersøkt for arvelige øyenlidelser og hofteleddsdysplasi fordi disse medfødte arvelige lidelsene forekommer innen rasen, men er relativt lite utbredt. Dresserbarhet, naturlig vilje til oppmerksomhet overfor eier og lettlærthet er to av setterens typiske egenskaper. Harde, aggressive eller vanskelige hunder bør en unngå å bruke i avl og heller ikke velge til jakt. Ofte har slike hunder lyst til å beholde viltet selv, er hardhendte med viltet (tygger) eller jakter på egen hånd. Disse atferdsavvikene finnes, men forekommer ikke hyppig hos engelsk settere her i landet.

Melis, Gyda, Lady, Nikki og Chanti på Stølsbakke i Valdres under jakta høsten 2005

Gode råd for jakthunden
Mange som kjøper fuglehund har kanskje hatt andre hunderaser tidligere. Det å dressere en schæferhund kontra en setter er som natt og dag. En schæfer er en gjeterhund og vakthund, og har ikke sine instinkter først og fremst rettet inn på vilt slik som fuglehunden. Schæferen er mer opptatt av å gjøre sin eier tillags, har stor dresserbarhet og er derfor mye brukt som tjenestehund. En fuglehund er opptatt av alt som flakser og flyr . Det å få en setters oppmerksomhet i dressursituasjonen er mye vanskeligere. Det kreves derfor som oftest mer tålmodighet og gjentagelse når det gjelder dressurarbeid.

Å forme fuglehundvalpen tidlig er derfor viktig. Spesielt om en har kjøpt en valp etter foreldre med stor jaktlyst. Valpen bør ha fått skikkelig respekt for deg før lysten til å løpe etter fugl slår ut i full blomst. Tidspunktet for når jaktlysten våkner for alvor, er svært forskjellig fra individ til individ. Noen hunder går som en vind allerede i 5 måneders alderen. Andre lar vente på seg til de blir langt over året. Hannhunder er gjerne litt senere modne enn tispene. Jaktlysten ligger nedarvet i hunden. Når lysten til å jage våkner, har litt med mulighetene hunden får under oppveksten. En hund som tidlig gjentatte ganger får erfare fugl, vil ofte våkne tidligere enn en som ikke får de samme sjansene.

Når jeg får en valp i huset, er utgangspunktet at dette skal bli en jakthund. Den skal tidlig lære forskjell på aktivitet og passivitet. En settervalp er gjerne svært livlig. Det resulterer gjerne i at endel nybakte eiere tror at hunden må mosjoneres tre ganger mer enn en vanlig hund. Og at den generelt skal aktiviseres mer. Resultatet er at noen overdriver, slik at hunden krever oppmerksomhet hele tiden. Dette fører til at hunden blir masete.

Hunden må akseptere å forholde seg rolig noen timer av dagen uten at noe skjer. Den får ikke lov til å styre rundt på egen hånd i tide og utide. Å være valp skal den selvfølgelig få lov til, men innen visse grenser. For lite mosjon og aktivitet er selvfølgelig heller ikke bra. En liten valp bør ikke være alende hele dagen - helst ikke lenger enn tre- fire timer de første ukene fram til ca. 4 måneders alder. Det er samværet med hunden som skaper kontakt. Det legger grunnlaget for en god jaktkamerat. Et nyttig tips: For hunden er det mer utmattende å bruke hodet, for eksempel å lete opp skjulte gjenstander inne, enn å gå en lang tur. Psykisk aktivitet er generelt mer utmattende enn fysisk. Bruk samværet med hunden på en konstruktiv måte. Ha i bakhodet at dette skal bli en jakthund og bruk tiden til nyttig trening.

Jeg har valpen mye løs ute. Men jeg går på steder der det ikke er trafikk, og valpen ikke er til sjenanse for noen. På denne måten lærer den seg å holde kontakt. En liten valp vil sjelden stikke av. Den er for usikker til det. Det er naturlig for den å følge med deg. Etter hvert vil valpen driste seg til å gå lengre. I enkelte hundebøker er det anbefalt å gjemme seg for valpen. På denne måten skal den lære seg å holde bedre kontakt. På svært vidløftige valper kan dette være en ide. Er det en usikker valp, prøv ikke på dette, fordi usikkerheten da kan øke. Når unghunden på sin alminnelige luftetur blir så lenge borte at du ikke har kontrollen lenger, bør den kobles. Spesielt om det er fugl i området. Dette fordi hunden kan gjøre mye galt når den er ute av syne. Er det en hund som du ser hele tiden, stiller det seg selvfølgelig annerledes. En valp vil helst holde kontakt og oppmuntre til det i hele oppveksten! La ikke innkallingen bli noe problem, men gjør det lystbetont å ta kontakt og krev respons når hunden vet hva som kreves av den.

                                                                                                              Wenche, Gipa og bestemor Gyda under jakta 2006
Norsk Engelsksetter Klubb
Nils Hansens vei 20 0667 OSLO. 
Tlf. 21 60 09 90 Fax 21 60 09 93 
E-post: nesk@nkk.no
http://www.nesk.no/ 
Norsk © Engelsksetterklubb